Ofte stilte spørsmål

Phoslock ble utviklet i Australia av the Commonwealth Scientific and Industrial Research Organisation (CSIRO), med hensikt å fjerne fosfat i vann. Phoslock består av 95% bentonitt, en type leire, og 5% lantan hvor sistnevnte er det aktive elementet. Lantan er et sporstoff som har sterk affinitet til fosfater. Den kjemiske bindingen mellom disse danner et sekundært mineral kalt rhabdofan. Rhabdofan er et uløselig og biologisk nøytralt mineral.  

Les mer: Hva er Phoslock?

Phoslock blir fremstilt gjennom en kontrollert prosess hvor det skjer et kation-bytte mellom bentonitt og lantan. Ionebyttet resulterer i et kompleks som beholder egenskapen i å danne en stabil binding til fosfat. Stabiliteten vedvarer til tross for miljøforhold som er kjent for å frigjøre reaktive fraksjoner av fosfor til vannmassene, eksempelvis ved høy pH og lavt redoks-potensial. Phoslock kommer i granulatform, hvilket gjør det enkelt å både lagre og transportere.

Les mer: Hva er Phoslock?

Det reaktive elementet i Phoslock er lantan. Lantan reagerer med fosfat i mol-forholdet 1:1. Dette betyr at ett lantan ion reagerer med ett fosfat ion. Reaksjonen er svært effektiv og vil binde opp det tilgjengelige fosforet som finnes i vannmassene. Når stoffene reagerer med hverandre, danner de et sekundært mineral: rhabdofan. Rhabdofan er uløselig og biologisk nøytralt (inert). 

Les mer: Hva er Phoslock?

Det kinetiske opptaket av fosfat kan variere noe som følge av vannkjemiske forhold. I de fleste tilfeller vil mer enn 90% av fosfatet være bundet opp innen tre timer etter tilsetning.

Mange typer vannforekomster har blitt behandlet med Phoslock, både drikkevannskilder og andre som er har høy bevaringsverdig status. Mange applikasjoner har også forekommet på innsjøer som brukes til vannsport, f.eks. svømming.

Gjennom de siste tiårene, har Phoslock produktet gjennomgått mange ulike økotoksikologiske tester, utført både av uavhengige og offentlige forskningsinstitusjoner. Resultatet fra disse studiene viser at Phoslock er trygt å bruke innenfor naturlig forekommende vannverdier og miljøforhold ved bruk av anbefalt dosering.

Teknisk avdeling ved PET har laget en detaljert oversikt over disse studiene. Dokumentet kan lastes ned her (PDF).

Ett tonn med Phoslock vil kunne fjerne 34 kg fosfat (PO4) eller 11 kg med fosfor.

Med bakgrunn i disse tallene, i tillegg til informasjon om mengde biotilgjengelig fosfor som finnes i vannet og i sedimentene, vil det være mulig å gjøre en presis beregning av hvor store mengder med Phoslock som må tilsettes.

Phoslock har egenskaper som gjør den overlegen andre metoder i å redusere fosfor konsentrasjoner i vann. De viktigste egenskapene inkluderer:

• Reduksjon av fosfat | Flere laboratorieforsøk og restaureringsprosjekter har demonstrert at Phoslock kan redusere fosfat konsentrasjonen til under, eller tilnærmet lik, standard deteksjonsgrenser (<10 µg/L). En annen fordelaktig egenskap er at mengden som tilsettes kan justeres for å oppnå en bestemt fosfor konsentrasjonsområde i vannsøyla, f.eks. mellom 20-30 µg/L. Denne tilnærmingen brukes når det er nødvendig å redusere fosforkonsentrasjoner.
• Hurtig fosfat opptak |  Reaksjonshurtigheten (aktiveringsenergi) mellom fosfat og Phoslock varierer noe på bakgrunn av vannkjemi. Allikevel ser man i de fleste tilfeller at mer en 90% av tilgjengelig fosfat blir bundet innen 3 timer etter tilsetning.
• Miljøvennlig | Se FAQs over
• Phoslock holder seg stabilt under varierende vannkjemiske forhold |  I motsetning til andre fosfor-bindende metoder i vann og sedimenter, forblir denne egenskapen til Phoslock upåvirket under naturlig forekommende miljøforhold slik som redoks-potensial, temperatur og pH. Det er heller ikke nødvendig å tilsette buffer for å holde pH stabil.
• Motvirker resuspensjon av sedimenter | Flere forsøk har blitt utført for å undersøke Phoslocks resistanse mot resuspensjon under flere ulike strømningshastigheter (turbulens). Forsøkene viste at Phoslock hadde betydelig større motstandskraft mot dette enn andre fosfor-bindene midler som f.eks. Jern- og aluminiumsalter som også brukes i immobilisering av fosfor i sedimenter. Dette skyldes at Phoslock, når den legger seg som en forseglende membran over sedimentene, har en mye høyere tetthet enn flokkulerende midler. Denne egenskapen understreker en viktig og fordelaktig egenskap med bruk av Phoslock, hvilket også gjelder for grunne sjøer. 
• Langtidseffekt | Når Phoslock slurryen tilsettes vannet vil lantan reagere med tilgjengelig fosfat og danne et permanent kompleks (binding). I tillegg vil ledige bindingseter være aktive og derfor fortsette å ta opp fosfat inntil lantanmineralet er mettet, uavhengig av kilden til fosforet (eksterne og interne kilder). Dette innebærer derfor at en Phoslock behandling kan tilpasses slik at den reduserte fosfat konsentrasjonen stabiliserer seg på et visst nivå som vil vedvare over tid. Kombinasjonen av disse fordelaktige egenskapene gjør Phoslock til en unik og innovativ teknologi i arbeidet med å kontrollere eutrofiering.

Phoslock er ikke et algemiddel og har derfor ingen direkte effekt på tilstedeværelsen av cyanobakterier eller alvorlighetsgraden av algeoppblomstringer. Effektiviteten til Phoslock kan bli redusert dersom vannforekomsten fortsetter å motta store eksterne tilførsler av fosfor i tiden som følger etter endt behandling. 

Ved restaurering av innsjøer tilføres Phoslock vanligvis som slam. Det vil si at tørrstoffet blandes med innsjøvann for så å bli sprayet over vannflaten. Slammet vil synke, og på sin vei mot sedimentene trekker den fosfat ut av vannsøylen. Når Phoslock legger seg over sedimentene som en forseglende membran vil den fortsette å binde opp fosfat som frigjøres. Denne reaksjonen fortsetter inntil ledige bindingsseter på lantanmineralet er mettet.   

Les mer: Hva er Phoslock?   

I Europa vil det være mest hensiktsmessig å behandle vannforekomster sent på høsten eller tidlig vår. I løpet av denne årstiden (vintersesongen) er størsteparten av tilgjengelig fosfat lagret i sedimentene og ikke bundet opp i alger eller vegetasjon.

Når Phoslock tilsettes vannsøylen vil den trekke ut fosfatet for deretter å legge seg som et lokk over innsjøsedimentene. Dette er en målbevisst fremgangsmåte som sørger for at mye av fosfatet som finnes internt i systemet, bindes opp.

Ettersom hver vannforekomst er unik, må den spesifikke Phoslock dosen kalkuleres for hver behandling. Vår erfaring viser at det brukes typisk 2-4 tonn pr. Ha., men denne størrelsen kan variere stort. Dette skyldes at dosen er beregnet på bakgrunn av hvor mye fosfat som finnes i vannsøyla og i sedimentene. I tillegg må man vurdere mengden på ekstern fosfor belastning som man regner med vil tilføres vannforekomsten i ettertid. 

Kostnadene ved en Phoslock behandling vil variere stort da de avhenger av lokasjon, størrelse, dybde og mengde fosfat man har beregnet skal bindes opp. Det er derfor nødvendig med en del informasjon for å kunne gi et kostnadsoverslag. Dersom du vurderer Phoslock behandling av din vannforekomst, vennligst kontakt oss og vi vil kunne gi deg et prisestimat.

Ettersom vannforekomster er ulike vil det være nødvendig å innhente en del informasjon om resipienten før man går i gang med Phoslock som behandlingsmetode. Det vil for eksempel være viktig å kartlegge kilden(e) til næringstilførselen. Skyldes det interne prosesser, slik som fosfor-frigjøring fra sediment? Eller domineres belastningen av eksterne tilførsler fra diffus avrenning, eller punktutslipp i nedbørfeltet? Dersom resipienten fortsetter å motta store eksterne næringstilførsler i etterkant av behandlingen, vil dette kunne påvirke effektiviteten til Phoslock. Denne informasjonen der derfor nødvendig for vår vurdering av hvilken effekt en Phoslock behandling vil ha. 

Informasjon om vannkvalitet forteller mye om, og er avgjørende for å forstå, en resipients unike historie og miljøtilstand. Det er allikevel bare et fåtall vannforekomster som har blitt nøye overvåket over lengre tid. Lange tidsserie data er derfor ofte ikke tilgjengelig, eller de kan være mangelfulle. Jevnlige undersøkelser av vannkvalitet vil hjelpe oss i vurderingen av hvilke tiltak som kan og bør iverksettes dersom næringsstoffbelastningen har ført til problemer som følge av eutrofiering.

Vannkvalitetsdata er også essensielt for å vurdere hvorvidt en Phoslock behandling er det rette valget for å få kontroll med næringsstoffbelastningen. Det er derfor flere aspekter av forholdene som må studeres og evalueres i forkant av et prosjekt. 

I tillegg til vannprøvetakning er det ofte behov for å ta sedimentkjerneprøver. Analyse av sedimentkjernene hjelper oss i å estimere hvor mye fosfor som har potensiale for å frigjøres under normale forhold i resipienten. Denne informasjonen, i tillegg til andre næringsstoff-beregninger, vil bli brukt når vi kalkulerer den mengde Phoslock som blir nødvendig i en behandling.   

Kontakt oss dersom du vurderer Phoslock eller trenger mer informasjon. Vi tilbyr rådgivning og kan utarbeide et forslag til en eventuell forbehandling. Vi vil kunne gi et estimat av mengde Phoslock som vil være nødvendig å tilsette for å oppnå tilfredsstillende resultater og på bakgrunn av dette gi deg et kostnadsoverslag.  

Phoslock vil binde opp fosfor inntil alle bindingssetene på mineralet er mettet. Selv om bindingen mellom lantan og fosfat er uløselig under naturlig forekommende forhold (f.eks. pH og redokspotensial), vil behandlingseffekten avhenge av om vannforekomsten fortsetter å motta store eksterne tilførsler med næringsstoff. Hvis dette er tilfelle, kan det være nødvendig med flere behandlinger, men da vanligvis med mindre doser Phoslock.

I innsjøer der det finnes tette bestander med fisk som beiter i sedimentene, kan slik forstyrrelse føre til sediment-oppvirvling. Dersom sedimentene som hviler under Phoslock-forseglingen forstyrres, har dette potensialet for å frigjøre fosfor til overliggende vannmasser. Effektiviteten til Phoslock kan også påvirkes dersom en innsjø har store bestander med vannfugl. Kontinuerlig og over tid vil vannfugl kunne tilføre innsjøen store mengder med næringsstoff.  

Eutrofiering er en naturlig prosess i akvatiske systemer, men dette foregår over lang tid (fra historisk tid til århundrer) som en respons på at vannforekomstene eldes og fylles igjen med sedimenter. 

Kulturell eutrofiering skyldes derimot menneskelig aktivitet i nedbørfeltet der vannforekomstene tilføres unaturlig høye mengder med næringsstoffer. Disse eksterne tilførslene har akselerert eutrofierings-prosessen i stor skala: både alvorlighetsgraden og utstrekning. 

Fosfat kan beholdes og frigjøres fra innsjøsedimenter som kan akselerere utrofiering og forlenge effekten.

Fosfat er et uorganisk næringsstoff.

Lantan er et sjeldent sporstoff som finnes naturlig i kun små mengder. Lantan danner en svært stabil binding til oksiderte anioner, eksempelvis fosfater, karbonater og silikater. Bindingen danner lantan-salter, hvor lantan-ortofosfat (LaPO4) er et eksepsjonelt stabilt kompleks selv under et bredt spekter av vannkjemiske miljøforhold.   

Bentonitt er en leire som består av smektitt mineraler, vanligvis av typen montmorillonitt. Karakteristisk for bentonitt er at den inneholder ionebyttere  (natrium, kalsium eller magnesium) hvilket er avgjørende for leiras egenskaper og kommersielle bruksområder.  

Bentonitt blir ofte kalt et ´tusenkunstner´ mineral ettersom det kan brukes til en lang rekke formål. Over hele verden brukes leira som tilsetning i støpesand og boreslam, kattesand og dyrefor. Den brukes også i produksjon av pellets og metall produkter (jern) og papir, og som klaringsmiddel i produksjon av vin og matolje. Bentonitt fungerer i tillegg som en effektiv geo-membran ved forsegling av demninger og ved bunntetting av deponier.